Jainismen
Jainismen er en religion som har sitt utspring i India. Den har ikke oppnådd så stor utbredelse som buddhismen og sikhismen. Religionen slik den er i dag skriver seg tilbake til Vardhamana Mahavira, som levde på 500-tallet fvt. Det hevdes imidlertid at den har røtter enda lenger tilbake.
De fleste av dens omkring 6 000 000 tilhengere bor i India. De fleste bor i Gujarat (Kathiawarhalvøya) og Rajasthan i vest og Karnataka i sør, med et viktig senter i Sravana Belgola. De to viktigste retningene er Shvetambara og Digambara.
Ifølge læren har universet aldri blitt skapt, og det vil aldri opphøre å eksistere. Det er imidlertid ikke uforanderlig, for det gjennomgår svingninger, hvor det går oppover og nedover med universet, og hvor religionen også forsvinner og gjenoppstår. I løpet av disse svingningene fremstår det forskjellige lærere eller Tirthankaer, som sørger for at religionen blir holdt i hevd.
Jainistene lærer også at virkeligheten består av to evige prinsipper, jiva og ajiva. Jiva består av et ubestemt nummer av åndelige enheter, mens ajiva (ikke-jiva) er materie i alle slags former og alle betingelser for at materie skal eksistere, som tid, rom og bevegelse.
Religionen er kjent for sine asketer som følger en meget streng levemåte. De ønsker ikke å skade noe levende vesen, og de går ofte så langt som å feie foran seg med en kost mens de går omkring slik at de ikke skal tråkke på noe insekt. Innen Shvetambara-retningen er det både menn og kvinner som er asketer. De går som regel i hvite klær. Innen Digambara-retningen er de aller fleste asketer menn. De skal tradisjonelt gå nakne, men da det er forbudt flere steder har selv noen av dem på seg klær.
Jaintempel i Ranakpur.
En Jainprest som velsigner sine tilbedere.
Endel Jaintihengere bruker munnbinn, slik at ikke insekter skal bli skadet av at de flyr inn i mennen vår etc.
| 
